Om cheerleading

Cheerleadingens historie er tett knyttet sammen med de store ballidrettene som amerikansk fotball, rugby og basketball og deres utvikling i USA. På slutten av 1800-tallet startet studenter på Princeton University en "pep club" bestående kun av menn, som heiet frem universitetets football-lag. Innen overgangen til 1900-tallet hadde det blitt en egen kultur at skolene hadde egne grupper som skulle inspirere skolens fans til å heie frem lagene deres. De første 25 årene var dette ansett som en mannlig oppgave, og det var ikke før i 1923 at University of Minnesota som de første, tok inn kvinner i cheer-gruppene. I dag er 90 % av cheerleaderne kvinner. På 1920-tallet startet cheer-gruppene med «skills», turning og dans, for å få publikum med og få opp energinivået på kamper.

Cheerleading har vært i OL. Under åpningsseremonien i Atlanta i 1996 deltok cheerleadere og senest i London i 2012 var det cheerleadere fra ICU på sidelinjen når USA spilte sine basketkamper. ICU har over 3,5 millioner medlemmer i 105 medlemsland verden over. ICU ble tatt opp som medlem av SportAccord i 2013 og forbundet jobber målrettet med å få cheerleading anerkjent i IOC og med som OLgren. I Norge ble cheerleading først startet som i USA, med grupper på sidelinjen på amerikanske fotballkamper. De første klubbene med etablerte lag i konkurransecheerleading kom i 1997. Det har vært arrangert NM i cheerleading siden 2001. I dag er Norge er i toppen både i Europa og i verden, med medaljer fra både EM og VM. Norge var også med å starte det europeiske forbundet European Cheer Union (ECU), som har 32 medlemsland og arrangerer EM hvert år. 

Overgangsperioder

Cheerleading: Ett overgangsvindu - 1. august til midnatt 30. september.

Cheerdance: To overgangsvinduer - 1. august til midnatt 30. september og 1. januar til midnatt 31. januar.